Det kan virke besnærende å rasjonalisere bort sentralene som betjener nødnumrene 110 (Brann) og 113 (Legevakt), og bare ha en type sentraler og ett nummer 112. Det er det som er foreslått i en rapport (112-rapporten) som Statens helsetilsyn og flere andre gir sin høringsuttalelse til i disse dager.

Forslaget innebærer å legge ned AMK-sentralene som er tilknyttet sykehusavdelinger og som er betjent med helsepersonell. Ved behov for akutt helsehjelp veileder AMK-sentralene over telefon hva som er riktig å gjøre. At den veiledningen er best mulig kan skille mellom liv og død.

AMK-sentralene forvalter og prioriterer bruken av andre helsetjenesteressurser gjennom beslutninger om utkalling av for eksempel legevaktsleger, og valg av behandlingsnivå i spesialisthelsetjenesten. Eksempelvis vil en beslutning om å bringe en pasient til et sentral- eller universitetssykehus utløse økt ressursbruk sammenlignet med om pasienten blir brakt til legevakt, sykestue eller lokalsykehus. For å gjøre de riktige valgene her er det viktig at AMK-personellet er helsepersonell og har tilknytning til et sykehusmiljø.

Et hovedpoeng i 112-rapprten er å sikre bedret gjensidig varsling, samhandling og samarbeid ved ulykker som både involverer politi, brann og helse. Tall fra AMK-sentralene viser at brannvesenet bare var involvert i 0,3 % og politiet i 1,4 % av henvendelsene til AMK. Det er altså veldig få hendelser som krever gjensidig varsling og samhandling mellom nødetatene.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser også at vi får en befolkningsøkning i Norge med en stadig større andel av eldre. Økningen i antall eldre vil innebære en betydelig økning i behovet for både planlagte og akutte helsetjenester. Behovet for akuttbehandling vil i stor grad være knyttet til akutt forverring av kroniske sykdomstilstander. Statens helsetilsyn mener derfor ikke at håndtering av trafikkulykker skal være førende for hvordan vi organiserer nødmeldetjenesten for akuttmedisinske tjenester i framtiden.

>> Statens helsetilsyns høringsuttalelse til 112-rapporten

>> Nyhetssak på helsetilsynet.no om denne høringsuttalelsen

Vurdert til: av 110 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Mediene har i den siste tiden tatt opp at klager på økonomisk sosialhjelp blir ulikt behandlet avhengig av hvilket fylke man bor i. Slik skal det ikke være.

Statens helsetilsyn har i sommer laget retningslinjer for fylkesmennenes behandling av klager som gjelder økonomisk sosialhjelp. I retningslinjene er det gitt helt konkrete føringer som skal gjelde behandlingen av alle klager som gjelder økonomisk sosialhjelp, blant annet skal disse klagesakene vurderes både juridisk og sosialfaglig. Fylkesmannen skal som hovedregel fatte endelig vedtak i klagesaken, og ikke sende den tilbake til kommunen for ny vurdering.

Vi håper at vi med disse retningslinjene skal bidra til at alle som klager på tildeling av økonomisk sosialhjelp skal få en lik, riktig og rask behandling. Last gjerne ned retningslinjene og les dem.
Retningslinjene er en forklaring og presisering av gjeldende regelverk.

Retningslinjer for fylkesmennenes behandling av klager som gjelder økonomisk sosialhjelp
Rundskriv IK-2/2009 fra Statens helsetilsyn

Vurdert til: av 130 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Hvert år mister ca 70 helsearbeidere autorisasjon sin her i landet. Det er Statens helsetilsyn som har myndighet til å inndra autorisasjonen fra helsepersonell, og det er også Statens helsetilsyn som etter søknad kan gi ny autorisasjon til helsepersonell som har mistet autorisasjonen. Den viktigste årsaken til at helsepersonell mister autorisasjonen sin er rusmiddelbruk som er en trussel for pasientenes sikkerhet. Selv om det ikke er fastsatt noen entydig “promillegrense” for helsearbeidere slik som i vegtrafikken, er det en ganske streng bestemmelse om pliktmessig avhold i helsepersonelloven. Den finnes i § 8 og lyder slik:

“Helsepersonell skal ikke innta alkohol eller andre rusmidler i arbeidstiden. Legemidler som er nødvendige på grunn av sykdom, regnes ikke som rusmidler etter første ledd. Helsepersonell som inntar slike legemidler, skal snarest orientere sin arbeidsgiver om dette.”

Statens helsetilsyn har nettopp sendt ut et nytt rundskriv som orienterer om hva det innebærer i praksis å miste autorisasjonen og hva som skal til for å få ny autorisasjon. Alle som er interessert kan finne rundskrivet her:  Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som frivillig har gitt avkall på den, IK-1/2009 (pdf)

Rundskrivet erstatter et tidligere rundskriv fra 2001. Det nye rundskrivet er mer detaljert og presist enn rundskrivet fra 2001. Vi håper at det gir en tydeligere veiledning om hva som kreves for at man skal kunne få ny autorisasjon. Det er heldigvis slik at vi rett som det er opplever at helsepersonell kommer tilbake i sitt yrke etter å ha gjennomgått en forsvarlig behandling og rehabilitering. Her, som så ofte ellers, er det slik at tidlig erkjennelse av et mulig problem øker sannsynligheten for å få kontroll over det. Vi mener derfor at det er viktig at både arbeidgivere og kollegaer unngår å bagatellisere eller overse at noen de arbeider sammen med sliter med rusproblemer.

Vurdert til: av 252 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Helsetilsynet i fylkene gjennomførte i 2007 tilsyn med halvparten av landets 54 somatiske akuttmottak. Det ble med få unntak avdekket at helseforetakene ikke styrte systematisk og målrettet for å sikre forsvarlig drift og pasientbehandling, slik helselovgivningen krever. I mer enn halvparten av akuttmottakene var det etter vår vurdering fare for at pasientene ikke fikk faglig forsvarlig undersøkelse og diagnostisering.

Selv når tilsyn har styringsfokus, varierer det ofte om de endringene helseforetakene iverksetter for å bringe forholdene i orden, vedvarer. Tilsynet får heller ikke alltid ringvirkninger i andre organisatoriske enheter enn de som var undersøkt, eller for andre konkrete aktiviteter og prosesser.

Men i dette tilsynet tyder mye på at alvoret er forstått og erkjent i hele styringslinjen. Som eier av helseforetakene har Helse- og omsorgsdepartementet pålagt de regionale helseforetakene å sørge for større systematikk i oppfølgingen av våre rapporter, og å iverksette tiltak og sørge for kontinuerlig læring av tilsyn. Foruten å sikre at alle brudd på regelverket rettes opp, skal de regionale helseforetakene sikre at bedre styring, ledelse og drift av akuttmottak blir prioritert av helseforetakenes ledelse. Dette gjelder alle akuttmottak, også de som ikke har hatt tilsyn, og innebærer dermed en styrt erfaringsoverføring og stimulans for organisatorisk læring.

Helsetilsynet i fylkene følger opp helseforetakene inntil forholdene er rettet opp. Inntrykket av endringsviljen i helseforetakene er ikke helt entydig. Men vi har erfart at tilsynsrapporter er behandlet i helseforetakenes styrer, og at det er satt i gang til dels store endringsprosesser for å bringe forholdene i orden.

Mens vi venter ….” – forsvarlig pasientbehandling i akuttmottakene ?

Vurdert til: av 265 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Begrepet ”sosial” er blitt et ikke-ord og er på vei ut av forvaltningsspråket. Betyr det at den sosialfaglige kompetansen gradvis blir mer usynlig også?

Dette er viktige spørsmål som flere er opptatt av og behovet for sosialfaglig kompetanse er trolig mer påtrengende enn noen gang. I tilsynsarbeidet vårt ser vi godt hvordan tjenestetilbudet til personer i særlig sårbare situasjoner, som ved alvorlige rusproblemer, kan svikte dramatisk dersom samspillet mellom sosialfaglig og helsefaglig kompetanse uteblir.

Medieoppslag som omhandler sosialtjenesten og sosiale forhold har økt med rundt 30 prosent siden 2005. Men selv om sosialbegrepet synes på veg ut fra forvaltningsspråket, kan vi derfor legge til grunn at sosialfenomenet fremdeles er aktuelt.

Opprinnelig ble sosialbegrepet brukt i en mer allmenn betydning om forhold som hadde med samfunnet og samspill mellom mennesker å gjøre. Etter hvert har nok begrepet gått mer i retning av å karakterisere tjenester og tiltak til personer i særlig utsatte situasjoner. Andre ord som velferd, omsorg, integrering og inkludering har overtatt deler av det tidligere innholdet i ordet ”sosial”.

Denne utviklingen fortjener grundig ettertanke. Sosialfaglig kunnskap og praksis har tradisjonelt lagt stor vekt på helhetlig tenking omkring menneskenes livssituasjon. På mange måter har dette vært en positiv utfordring for den noe snevrere tilnærmingen til menneskenes liv og problemer som de ulike helsefaglige profesjonene har stått for. Dersom den utviklingen vi nå ser når det gjelder sosialbegrepet er et uttrykk for en oppsplitting også av sosialfagligheten, mener vi det er grunn til å stoppe opp og tenke seg om.

Det er ikke slik at det sosialfaglige er noe som vi bare behøver i særlig sårbare situasjoner i våre liv eller som bare kommer noen av oss til del, mens helse- og omsorg er noe som omfatter alle. Det sosialfaglige kunnskapsgrunnlaget er nødvendig for utviklingen av velferdsstaten for oss alle. Og bare dersom vi som tilsyn og tjenesteyterne lykkes i dette samarbeidet vil tjenestemottakerne kunne sikres nødvendige og forsvarlige tjenester.

Innspill til Helse- og omsorgsministerens arbeid med samhandlingsreformen, brev fra Statens helsetilsyn til Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen, Helse- og omsorgsdepartementet, 9. desember 2008

Vurdert til: av 271 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Nå er Tilsynsbloggen registrert på bloggportalen BLOGGURAT.

Vurdert til: av 312 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

I perioden 2009–2012 vil vi i Helsetilsynet satse ekstra på tilsyn med tjenester til eldre. Vi vil se nærmere på kommuner, spesialisthelsetjeneste og samhandling mellom tjenestene. Til dette må vi bruke ulike tilsynsmetoder og nøye følge opp de kommunene og helseforetakene som blir tilsett. Det forekommer dessverre svikt i alle deler av helse- og sosialtjenesten, og satsingen skal derfor få et bredt nedslagsfelt.

De som er gamle og avhengige av en rekke helse- og sosialtjenester, er sårbare når det svikter i tjenestetilbudet. De som er rammet av demens, er i tillegg helt avhengige av at andre passer på. Gode tjenester til eldre handler ikke bare om tilgang til tjenester, innhold og omfang, men også om at tjenestene henger sammen på en forsvarlig og god måte.

Helsetilsynet i fylkene og fylkesmennene har oppmerksomheten rettet mot pleie- og omsorgstjenestene. Mange virksomheter leverer tjenester med god kvalitet, men det er fortsatt mye ugjort og gjentagende svikt i tjenestene. En særlig utfordring er knyttet til samhandling mellom tjenesteytere innenfor tjenester, mellom tjenester og mellom ulike nivåer. Når mange aktører er involvert, er det betydelig fare for svikt.

Tilsynserfaringer og undersøkelser har vist at mennesker som mottar hjemmebaserte tjenester, er ekstra sårbare, fordi det ofte er mange tjenesteytere involvert. Fastlegen er en viktig koordinator for hjemmeboende eldre. Ved inn- og utskrivning fra sykehus er samhandling basert på gode, innarbeidede rutiner et viktig grep for å unngå svikt. Mange virksomheter har ikke god nok styring på dette.

Systematisk styring i praksis handler blant annet om en klar ansvarsfordeling, gode rutiner og tilstrekkelige kunnskaper. Det er også viktig å nyttiggjøre seg brukererfaringer, vurdere risikoforhold og løpende arbeide med forbedringer.

Gjennom denne satsinga vil vi bidra til bedre tjenester for de eldre.

Vurdert til: av 315 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende